Bokelskere.no

Fra en barndom

Og mørket var en rikdom rommet eide.
når guttene satt på sin skjulte plass.
Kom moren inn, stillferdig som hun pleide,
da klirret i det tause skap et glass.

Hun følte hvordan rommet røbet henne.
Et kyss: "Nei, er du her?" Og intet mere
ble sagt. De skottet fryktsomt mot klaveret,
der barnet mange kvelder kunne kjenne
hvor selsomt hennes toner rev ham med.

Han satt urørlig. Alt han kunne se,
var hennes hånd, bøyd ned av tunge ringer.
Den gikk på hvite taster, slik man tvinger
seg frem mot vinden – i en storm av sne.