Baudelaire anså drømmerier om reiser som et kjennetegn ved de edle søkende sjeler som han beskrev som "poeter", som ikke fant noen tilfredsstillelse i de hjemlige horisonter selv om de innså begrensningene også i andre land, og som hadde et temperament som svingte mellom håp og desperasjon, barnslig idealisme og kynisme. Det var poeterse sjebne, i likhet med krsitne pilegrimers, å leve i en fallen verden mens de nektet å oppgi sin visjon om et annet, mindre kompromittert rike.
Sist sett
