Og så tror jeg på tårene.
Grininga som er flau og øm og som vi egentlig har lyst til å ha for oss selv, og kanskje skal vi det også av og til, kanskje skal vi av og til kjøle oss ned med tårene våre alene. Gråten kan være som en privat, våt klut som ligger slengt over vasken din på badet, og som du må huske å rydde bort før gjestene kommer. Men tårer kan også lede strøm, strøm mellom mennesker som små elektrosjokk, en liten gjenopplivning. Det å gråte nær noen, stå nærme noen, være til trøst for noen, eller bli trøstet selv, det tror jeg på.