Blussende av sinnsbevegelse vandret Musha opp og ned i cellen og rettferdiggjorde seg for menneskene . Hun ville fri seg for det , at hun, den unge og ubetydelige , som hadde utrettet så lite og slett ikke var noen heltinne , skulle få en så ærefull og skjønn død, den som før hennes tid var blitt de virkelige helter og martyrer til del. Med urokkelig tro på menneskenes godhet, medfølelse og kjærlighet utmalte hun seg hvordan de led og var opprørt for hennes skyld og hvor de beklaget henne og hun rødmet av skam. Når hun døde i galgen så var det en formastelighet fra hennes side.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

siljehusmorIngvild SLeseberta_23IreneleserKaramasov11Geir SundetKari-AnneEivind  VaksvikLilleviCicilie FagerlidKirsten LundRandiTor-Arne JensenVannflaskeDolly DuckBente L.Sissel ElisabethJan-Olav SelforsBerit RKetilTor Arne DahlJohn LarsenLailaMads Leonard HolvikMarianne MPerSpelemannBeathe SolbergToveInge KnoffSynnøve H HoelTine SundalLisbeth Marie UvaagEllen E. MartolHelge-Mikal HartvedtAmanda ABjørg L.CamillaIvar SandEvaFindus