Bokelskere.no

Der hun stod med ordførerens dagbok mellom hendene, ble hun uvel ved tanken på at den tyske funksjonæren likevel hadde beholdt embetet og kontoret sitt og fortsatt å styre byen helt til Den røde armé marsjerte inn og han flyktet vestover. Likevel har hun aldri klart å glemme det han skrev om at han ville hjem, bare hjem, som et rop fra et barn som er villig til å gjøre hva som helst for å slippe å se, men i det korte øyeblikket da han likesom slo hendene for øynene, hadde selv den pliktbevisste tyske funksjonæren forstått at hjemme aldri mer kom til å bety Bayern, aldri mer nordsjøstrender eller Berlin, hjemme var forvandlet til selve tiden som lå bak ham, Tyskland var for alltid forvandlet til noe legemsløst, den fortapte ånd som verken visste om alle grusomhetene eller behøvde forestille seg dem.