Faktisk vet vi at til og med Einar Gerhardsen, statsminister og landsfader i nærmere to tiår etter krigen, [...] på dette tidspunktet (i.e. sensommeren 1940) ivret for en tettere kollaborasjon med de tyske okkupantene. Mer detaljert ønsket han å: "[...] i erkjennelse av det parlamentariske systems svakheter gjennomføre et effektivt og handlekraftig folkestyre med nasjonal samling omkring en sterk regjeringsmakt (...) I nært samarbeid med Tyskland virke for at Norge kan hevde sin plass i det nye Europa som blir skapt (...)"