Fra de tidligste tider vet vi at norske konger og høvdinger, store som små, har holdt skalder ved sitt hoff. Men selv om det nok kunne virke oppbyggelig, var det neppe herren selv som hadde størst behov for å høre historien fortalt slik det behaget ham mest. Det er rimelig å tenke at det var et større publikum man diktet for.
Historikerne har hatt vanskelig for å tidfeste når denne tradisjonen tok slutt. Det kan faktisk synes som om den aldri gjorde det. Men et eller annet sted på veien mot dagens samfunn trakk skalden i dress og begynte å kalle seg informasjonsmedarbeider eller PR-rådgiver.