Bokelskere.no

"Menn. Hvorfor er det så om å gjøre for dere å risse navnene deres inn i verdenshistorien? Å etterlate dere et slags spor etter at dere er borte?"
"Tror du det er det jeg driver med?"
"Er det ikke det? Du har forsøkt deg med poesi, du har forsøkt deg i politikken ... nå gjør du et nytt forsøk med teosofien og er villig til å begå mened for å lykkes. Hvorfor kan dere ikke bare leve livet deres og la det bli med det? Du kommer til å dø og bli glemt, akkurat som oss andre," sier hun og trekker på den ene skulderen mens hun betrakter ham gjennom senkede øyevipper. Robin blunker og ser oppriktig overrasket ut over ordene hennes.
"Jeg har ikke lyst til å bli glemt. Jeg ..." Han løfter hendene, vet ikke hva han skal si. "Er det altså forskjellen mellom menn og kvinner? Er det derfor menn hevder seg, mens kvinner ganske enkelt eksisterer? Er det derfor det er mennenes navn som lever evig i historiebøkene?"
"Ingenting varer evig. Har du ikke lest Ozymandias?"
"Keats?" spør han, og Cats rister på hodet.
"Shelley. Men det er dere som trekker det korteste strå. Dere menn. Kvinner lever evig. Vi kan etterlate spor av oss selv i våre barn, og i våre barns barn; mens mennene er travelt opptatt med å være førstemann til å bestige et fjell".