Tillit i elementær forstand hører enhver samtale til. I den rene samtale utleverer man seg, noe som viser seg i at det i og med tiltalen stilles en bestemt fordring til den andre.
Det er ikke slik å forstå - hva fordringen angår - at den bare skulle gå ut på å få svar på det man sier. Det er heller ikke slik - hva utleveringen angår - at den først beror på hva som blir sagt, på innholdet og dets viktighet eller kanskje direkte dets private karakter.
Det er derimot slik at det i tiltalen som sådan - uansett innholdets betydning - blir slått an en bestemt tone, som den snakkende så og si går ut av seg selv og inn i, for dermed å eksistere i samtalens forhold til den andre. Dermed går fordringen - uuttalt - ut på at en selv blir mottatt ved at ens tone blir antatt.