At menneskelivet bare er en drøm, er noe som har foresvevet mange, og denne følelsen griper også meg til stadighet. Jeg tenker på de skranker som menneskenes handlekraft og forskertrang er sperret inne i; jeg ser hvordan all virksomhet går ut på å tilfredstille behov, som igjen ikke har annen hensikt enn å forlenge vår kummerlige tilværelse; og slår man seg til tåls med visse erfaringer og resultater, da er det bare en drømmende resignasjon, og så maler man brokede skikkelser og lyse utsikter på de veggene som man sitter fanget mellom – alt dette, Wilhelm, gjør meg stum.