Bokelskere.no

I løpet av denne samtalen ble Litvinov mer og mer ille ved for hvert minutt som gikk. Hans stolthet, hans hederlige plebeieriske stolthet var kommet i opprør. Hva kunne han, sønn av en enkel tjenestemann, ha felles med disse militære aristokrater fra St. Petersburg? Han elsket alt som de hatet, han hatet alt som de elsket, han innså dette altfor tydelig, han følte det helt til det innerste av sitt vesen.
Deres form for spøk fant han platt og primitiv, tonen deres ulidelig, hver bevegelse falsk, i selve deres myke og kjælne måte å snakke på kunne han høre overklassens forakt for alt annet i verden skinne igjennom,- likevel følte han seg likesom underlegen, blant fienden....