I began to realize that the most profound wisdom of man is preserved in the answers given by faith, and that I did not have the rigth to negate them on grounds of reason and, above all, that it is these answers alone that can reply to the question of life.
Viser 2 svar.
En sunn og egentlig velfundert betraktning, men ganske utsatt for
mistolkninger i et 'skeptisk' eller vitenskap-overtroisk tankeklima.
Som i sterk grad har stukket av med tolkningsmonopol, ikke minst på
konseptet 'reason' som brått kan bety lydighetsplikt
mot den dogmatisk materialistiske -- ja nemlig: 'Åndsretning'
som bevåkes av tvilsomme sofistiske 'Faktaprøve-byråer',
de arresterer 'reson og rimelighet' når det væres
ikke-rasjonalistiske blodtyper.
'Faith' får heller ikke være mye entydig, i det dyne-ordet kan enhver
pakke inn sine vilkårlig personlig-kanoniserte tankebrokker som da
er privat-vernet mot språkryddighet og analyse, denne er jo sikkert
både hovmot og hatytring, 'terrorist-holdning' in new-Newspeak.
Å forfremme emosjons-hjerteflimmer til sakrosankt Overbevisning,
gjør det vel ikke lettere å forstå hverandres synspunkter?
'Questions of life' utgjør et sterkere kort, sofister frykter kravet
på redelighet og levbarhet til deres bannerførte dogmatikk:
"Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne
i hans indre."
Enkelt og avvæpnende...
"Then all grew still and calm, and a light breeze wafted the fragrance of the freshened fields toward him. Elijah looked, and God was there! It is thus with the simple words of God, 'Do not resist evil.''
(Sitat fra What I Believe, Leo Tolstoy.)