Selv om hun var rar, ble hun stelt pent med, for mange på Butangen, særlig Astrids bestefar, mente at alle mennesker var tildelt samme mengde evner, de bare artet seg forskjellig og noen var vanskelige både å oopdage og forstå. Barn som ikke snakket rent, kunne bli fenomenale spellemenn eller treskjærere, blinde kunne roe ned hester, og de fleste raringer var i kontakt med større krefter som det gjaldt å stelle pent med.