Rett før jeg sovner, blar jeg gjennom dagen. Grønne, frodige landskap fulle av sauer, sirklende rovfugler. Så jeg en gåsegribb med brede, brunsvarte vinger og dunkledd, sårbart hode, som på en liten fugleunge? Og en spurvehauk? Å begynne vandringen midt i fjellene, i skyggen. Mørke, så gradvise striper av hvitt, gult, rødt. Morgendisen som ligger i dalen, et luftig, lysegrått teppe og tinder som lager hull i det. Solen som glir nedover, fra toppene, mot dalene, mot meg, på grønnbrune, runde fjell, sovende rygger. Brune fjell med små pletter av grønne jorder, vennlige fjell, kulturlandskap. Fjell som stiger opp og forsvinner, å gå så langt øyet kan se, så langt man orker.