Hvis fortellinga på utsiden kan tilpasses enhver tid og ethvert sted, er det på innsiden viktig at en vet hvem som er født av hvem, hvem som arver hvem, hvem som forbanner hvem og hvem det er som kan forbli en person i fortellinga, altså at det kan fortelles om ham selv etter at han er død. Når det gjelder det siste, er Hviskingenes bok uansett uvanlig, for i motsetning til andre historier er døden her bare en detalj, og viktigere enn døden, og dermed livet, er hukommelsen.