Anne var gammel AKP-er og hadde levd store deler av livet på havregrøt, ettersom hun måtte donere halve lærerlønnen sin til partiet, og hun led av et slags posttraumatisk fattigdomssyndrom som gjorde at hun fikk akutte utslett og åndenød når hun så ting bli kastet, mat som gikk til spille, eller penger som ble brukt. Da Inger Anne syntes jeg brukte for mye dopapir på toalettbesøkene mine, tok hun meg til side og viste meg en bretteteknikk som gjorde det mulig å klare seg på bare ett tørk per visitt, en slags kommunistisk origami hun hadde lært på studietur til Kina med AKP.