Bokelskere.no

Antikkens menneske nærmet seg Gud (/eller gudene)
som en anklaget person nærmer seg dommeren.

For det moderne menneske er rollene byttet om.

Mennesket er dommer, og Gud er på tiltalebenken.

Mennesket er en ganske vennlig dommer. Dersom Gud skulle ha
en rimelig god forklaring på hvorfor han tillater krig,
fattigdom og sykdom, er mennesket rede til å lytte.

Rettssaken kan til og med ende med at Gud frifinnes.
Men poenget er at mennesket sitter på dommersetet mens Gud
er på tiltalebenken.

Det er nå i alminnelighet nytteløst å forsøke å bekjempe
denne holdningen slik endel av de gamle gjorde det,
ved å dvele ved synder som drukkenskap og horeliv. (..)

Min egen erfaring antyder at dersom vi overhodet skal kunne
vekke våre tilhøreres samvittighet, ma vi .. forklare om
forfengelighet, sjalusi, feighet, ondskap m.v.
Men jeg tror ikke jeg har noen avgjørende løsning på dette
problemet.
Den enkle, følelsesåpne appellen ("Kom til Jesus!") er
ennå ofte virkningsfull . . .

( fulltekst )