Jeg samlet meg og sa at jeg hadde tenkt, at jeg kanskje ville søke Kunst- og håndverksskolen til høsten, som et spørsmål, hørte jeg. Mor svarte ikke, men stillheten som fulgte sa alt og likevel ble det verre da hun åpnet munnen. Kunst- og håndverksskolen, gjentok hun som det var det latterligste som fantes. Vil du dreie kopper resten av livet, klumpete krus som ikke er til å drikke av som de som selges i bodene i Risør om sommeren som ingen kjøper og ingen kan leve av å lage? Jeg svarte ikke. Johanna, sa hun med et sukk som om jeg var fem år (...).