Bokelskere.no

Alt dette så Brander i de sekundene han tittet utover salen og langsomt løftet klarinetten og forberedte seg på å spille, alt dette husket han, og nå så han utover salen en siste gang, og det var Vinnie han tittet på, og Gustav og pappa og mamma på den andre siden, og han syntes at de møtte blikket hans og nikket, som om de ville si til ham at kanskje var han ensom, kanskje var dette hans lodd i livet, men ennå sto han der, ennå var han så heldig å få spille sammen med andre, for å trøste men også for å vekke, for å glemme men også for å minnes.