Aleine. Det er det vi er. Alle sammen. Og så later vi som om ikke.
Benedikte ser i taket.
Så vi finner noen. Noen å være sammen med. Så det ikke kjennes så ensomt. Så vi glemmer at vi er aleine. Så vi glemmer at vi skal dø. Det er derfor mennesker forelsker seg. Det er et slags hukommelsestap.
Men hun er i hvert fall ikke forelska. Ikke i noen.