Da jeg endelig oppdaget litteraturen, fikk dette behovet for ensomhet en mening. I dag lar jeg meg stadig oftere innhente av følelsen av at det er utelukkende når jeg skriver, det vil si i det skrevne, eller når jeg leser, det vil si det leste, at mitt sanne jeg kommer til syne, eller til uttrykk. Det er bare da jeg greier å unnslippe opplevelsen av ikke å være i stand til å finne meg til rette, uansett hvor jeg måtte befinne meg. Mitt eget selskap oppleves som mindre påtrengende.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

RisRosOgKlagingKirsten LundKristine LouiseKorianderReadninggirl30Lars Johann MiljesomniferumDemeterEivind  VaksvikmgeBjørg RistvedtJulie StensethSolBjørg L.Hilde H HelsethAvaAgnesrubbelPiippokattaToveMarianne AugustaHeidi BBMarit HåverstadAud Merete RambølG LNorahRagnar TømmerstøSiri S.Astrid Terese Bjorland SkjeggerudMonica CarlsenTorill RevheimVidar RingstrømMonaBLEli HagelundAnne Berit GrønbechDaffy EnglundHilde MjelvaJane Foss HaugenSigrid Blytt TøsdalTanteMamie