"Bøker!” sa Tuppence.
Ordet kom ut av henne med en kraft som nærmest virket som en hissig eksplosjon.
“Hva sa du?” spurte Tommy.
Tuppence stirret på ham tvers over rommet.
“Jeg sa ‘bøker’,” svarte hun.
“Jeg skjønner hva du mener, ” sa Tommy Beresford.
På gulvet foran Tuppence stod det tre svære kasser fylt med bøker.
“Det er ufattelig,” sa Tuppence.
“Så mye plass de tar, mener du?”
“Ja.”
“Vil du forsøke å plassere alle i hyllene?”
“Jeg aner ikke hva jeg egentlig forsøker å gjøre,” svarte Tuppence. “Det er det som er vanskeligheten. Man vet aldri nøyaktig hva man har til hensikt å foreta seg.