Han tenkte på alle de fine grensene som løp gjennom tilværelsen og skilte mellom godt og ondt, han tenkte på grensen mellom begjær og behov, mellom nytelse og smerte, mellom det som nærer oss og får oss til å vokse og det som krymper og ødelegger. Han tenkte på grensen mellom lek og alvor, mellom ja og nei, han tenkte på intimsfærens svimlende pendlinger mellom livsrus og overmot og skam, og han følte at livets kjerne var entropi og kaos: alt som ikke var kaos var i bunn og grunn usant,, om ikke akkurat løgn, så en falsk om krampaktig tilrettelegging av virvar og avgrunner som var for store og dype for mennesket å forstå.
Viser 1 svar.
"Think of that"? -
Westøe regnes vel som ok gangbar - men som tobente primater
flest, kanskje noe upresis når det gjelder å tenke
( det leveres jo som ferdig gjort for de fleste? )
det må være litt lettvint når forfatter attesterer at
"Han tenkte på alle de fine grensene som løp gjennom
tilværelsen og skilte mellom godt og ondt .."
Tenk på i tanken å skjelne 'alle' nyanser av kanelbrunt..
"han" måtte være god i malerkunst om han klarte å skjelne
5..6 nyanser, en enklere oppgave after all.
Så hvor mange fine grenser i eksistens/ tilværelse er det
Westøe-pensum å kunne liste opp?
Og straks han tenker litt videre, må det byttes verb:
om livets kjerne qva "entropi og kaos", må det "føles",
som mange tror er presis synonym for "tenke"..
Distingvendum est, som Holbergs logikkstudent kjente til.
Resten av bevissthetsstrømmen består nok av føling, som
likevel må "krampaktig tilrettelegges" og velså likevel
ikke kan 'forstås av mennesket'.. pga saklig dybde?
At eksistensen skal være idel entropi og kaos, har nok en
status av 'tankeretning', massivt overforkynt i 100+ år.
Den saklige dybden kan minne om hoppende insekter som har
lært at en glasskive utgjør grensen for all erkjennbar
hoppefrihet, så de respekterer det sosiale forbudet lenge
etter at skiven er fjernet.
Sålangt er det kanskje ikke for dypt å kunne forstå?