Hytteboka fungerer for mange som en slags familiekrønike, hvor det er plass til alt fra bevis på historiske Yatzy-rekorder, logg over utført arbeid – har beiset baksida på bua og kittet med vinduene på vestveggen – logg over antall overnattinger, rapporter om vær- og føreforhold den påsken den var så vanvittig kaldt, om badetemperaturer den sommeren det var så varmt, og hyllester til det familiære hyttelivet i form av amatørpoesi. Som min mormor skrev i hytteboka på urhytta Rustadstuen for noen år siden, da hun innså at hun nok hadde få hyttesomre igjen:
det er minner her som kan fylle et liv
selv om noen kaller det et pust i siv
Jeg håper og ber
at det blir fler
som kan samle det gode minnet
og finne ro og fred i sinnet