Å reise på hytta er for mange av oss som å reise i en tidsmaskin. I boden står det malingsspann og spikerpakker fra krigens dager, og en rusten blikkboks med en blackface-figur: en boks med fiberkitt fra 1950-tallet som av en eller annen grunn prydes av en karikert, sort mann med store, røde lepper og et spyd i hånden. Gamle bruksgjenstander av kobber brukes som pynt på kjøkkenet. Det henger noe gammelt ræl på stueveggene som bestemor hengte opp en gang i tiden, noe du aldri i verden ville finne på å henge opp i leiligheten hjemme i byen – du vet, disse vevde løperne i mørke farger, gjerne med et etternavn brodert inn på toppen som ingen egentlig skjønner hensikten med – men her skal det bli hengende. Her er det hellig.