Dei slitne og krøkte fingrar
har falda seg siste gong
og stilt gjennom huset tonar
din avskjedssong
Varleg og mjukt den sveiper
kvart minne inn
Kjempar mot sorg og tårar
- og vinn.
Trengjar seg ut gjennom veggen,
stryk over steinar og strå.
Stanar ei stund ved heggen
som om det var dit den skull` nå
Men vidare, vidare når den,
stilt gjennom skog, over fjell.
Smeikjer kvart steg du gjekk der
og leitar seg heim mot kveld
Gjennom ein mosegrodd skigard,
over ein vinterstill bekk,
inntil den solsvidde veggen
der bogring og grime hekk
Helsar på alt du kjende.
Takkar og seier farvel
Og alt står vemodig stille
og takkar deg att for stell
Alt står stille og lyer
etter dei siste steg,
stirer mot fjørlette skyer
og hjelper deg trygt på veg