Sanseimpulsene står i kø. Noen av dem går meg naturligvis hus forbi. Hjernen har ingen mulighet til å holde følge med øynene. Eller med ørene. Eller med nesen. Men noen av inntrykkene vurderer jeg åpenbart som mer verdifull enn andre. Jeg aner ikke hvordan sorteringen foregår, men den foregår.