Tankene behøvde ikke å være sanne, ikke engang sannsynlige, for å begeistre ham. Det holdt at de var nye. Men hva om tankene oppførte seg på samme måte? noe ble tenkt, og når det først var tenkt, ble det tenkt igjen og igjen, overalt, og etter noen generasjoner var tankene så innetenkte og vanebelagte at det de bar på, var som en slags naturlover.