Gode, gamle Kit Soltvedt
Viser 4 svar.
Fantastisk artig serie det der, men eg vart litt skuffa over slutten. Synes Follestad gjorde det litt vel enkelt, noko som er synd for dei 2 første bøkene er veldig gode. Men kan hende det var forventningane etter fleire år med venting på avslutninga som gjer at eg ikkje synes den var heilt topp.
Jeg var så "heldig" å snuble over bøkene det siste året, så jeg har fått lest meg rett fra den ene til den andre. Synes kanskje noen av disiplene forsvant litt vel lett (Koronag fikk tross alt en desarmert hydrogenbombe i hodet - hva er sjansen for det?), men den var full av morsomme detaljer hele veien. Skikkelig tørrvittig. Elsker det.
Ja då var du heldig så slapp å vente. Sjølv snubla eg over den første boka då den kom ut, og utgjevinga av "Fortsettelsen" var eit høgdepunkt på linje med Harry Potter utgjevingane. Men "Slutten" gjekk det fleire år før eg tilfeldigvis kom over i ein butikk, og sjølv om eg slukte den ganske raskt var den ein skuffelse. Eg syens det heile vart for enkelt, at dei vonde utbalanserte dei gode i alt for stor grad, og måten dei gode til slutt vant på var litt lite oppfinnsom.
Det eg likte var korleis Hellheimer? (han tyske eventyraren) mysteriet vart knytt opp mot munkane i Ankh Mapur, det var ei fin vending. Men at "Han som gjør galt verre" skulle redde dagen, den tok eg ikkje. Sluttslaget burde også vere litt meir episk.
Men for all del, bøkene er svært vittige. =)
Hellheimer var en morsom vending. Jeg liker veldig godt Line Soltvedt. Den dama har tæl. Synes det er morsomt at hun klarer å rote seg opp i noe så stort, og ikke være helt klar over hva hun har rota seg opp i. Eller at Kit er blitt merket for livet etter å ha drukket den blåe, herlige drinken i Hellheimers medaljong.