Alt – Napoli, det blå lyset ein kald dag i februar, dei orda – har stått stille. Eg derimot har glidd bort, og held fram med å gli ustøtt også no, inne i desse linjene som ønsker å gi meg ei historie, mens eg faktisk er ingenting, ingenting av mitt, ingenting som verkeleg har begynt, eller som verkeleg har fått ei avslutning – berre ein stor floke som ingen, heller ikkje den som i denne augeblinken sit og skriv, veit om inneheld den rette tråden til ei forteljing, eller berre er ei flokete smerte, utan forsoning.