I diktet "Ny song til fedrelandet" summerer Hauge det sentrale i si verd, det han er mest glad i :
Alt som var gløymt og no gir seg til kjenne igjen,
alt kjært som eg miste og har funne att:
eit ver-slite naust, angen av tjøre og bork og ein brennande
eineberbusk,
fars stav, mors grav.