I min første ungdom led jeg mye fordi jeg ikke var vakker, og i min brennende lengsel etter å være vakker synes jeg at jeg var et uhyre av heslighet. Nå vet jeg at jeg ser ut omtrent som folk flest. Det gjør meg heller ikke videre glad. Jeg synes ikke spesielt godt om meg selv, verken skallet eller innmaten. Men jeg vill ikke være en annen.