Jeg elsket mamma. Kanskje var kjærligheten jeg følte et stockholmsyndromaktig resultat av at jeg hadde vært fanget i livmoren hennes i ni måneder. Eller kanskje jeg elsket henne fordi det frem til da var hun som hadde sørget for at jeg var mett og ren, at hun alltid var i nærheten. Det skal ikke så mye mer til før et menneske begynner å elske et annet. Det er vanskeligere å forstå hvorfor hun elsket meg, men det var bare sånn det var. Ingen tviler på at en mor elsker barnet sitt.