Hun bare smiler og rykker og holder på med ting på benken eller skrur på radioen eller bruker pinsett på øyenbrynet sitt, og jeg ser alt, men jeg bare later som ikke. Hun tror den er låst, dagboken i fjeset hennes, men det er den ikke. Hun har en åpen bok i fjeset, og jeg leser den hvert eneste øyeblikk av tiden vår sammen, hver dag om jeg har mulighet, uansett om jeg har lyst eller ikke.