Å, mitt bortkastede liv, denne landstryker som skyr alt arbeid og slumrer i veikanten mens angen fra markene omkring trenger inn i sjelen som en tåke, som et gjennomskinnelig og friskt sus, i dyp samklang med alt som ikke henger sammen med noe, en nattlig, trett og glemt nomade under stjernenes kalde miskunn.