Forfatteren Tito Colliander utvider perspektivet ytterligere og hevder at i måltidet er det ikke bare de andre ved bordet som er tilstede, der er hele naturen. Han trekker så å si ut en ny lem i spisestuebordet og viser at det som fortjener betegnelsen måltid, også er en kosmisk fest:
I måltidet blottlegges alt det gåtefulle i tilværelsen.
Åkrene der såkornet modnes, jorden der rotknollene
bugner, vannet der fiskenes befruktede rogn utvikler
seg, jordens safter og mineraler, sugd opp i grøde og
bær. Insektenes blyge sommerflukt med pollenstøv
fra blomst til blomst.
...Duggdråpene som legger seg lydløst over vingårder
og rugåkrer. Planktonet i vannet, fiskenes næring...
Lufttrykk og solenergi og kosmisk stråling. Måltidet
er et under som gjentas igjen og igjen.