To, tre dager med noe som ligner en spirende kjærlighet ...
En slik opplevelse er av verdi for esteten på grunn av følelsene som vekkes i ham. Hvis han gikk videre, ville han tre inn på det området der sjalusien, smerten og opphisselsen tar til. I dette følelsenes forværelse finnes hele kjærlighetens sødme, men ikke dens dybde - en enkel nytelse, altså, begjærets vage aroma, og hvis storheten i kjærlighetens tragedie dermed går tapt, bør man vite at for esteten er en tragedie interessant for øyet, men noe han nødig vil rammes av. Livets vekster er til fortrengsel for fantasiens.