Da er det helt avgjørende spørsmålet hvorvidt hvilens iboende og virksomme krefter er sterke nok i møte med den uroen som oppleves overmektig. Jeg møter mange mennesker som kan bekrefte at det stemmer. Medmennesker som har prøvd seg sønder og sammen, som er kommet til det punktet der de ikke lenger orker å prøve, og har sluttet å klynge seg til det siste halmstrået. Sluppet taket, overbevist om at alt var over, og til sin egen forbauselse oppdaget at det snudde der.