Vårt bilde av den virkelige verden driver bort som en tåke i oppløsning, og jeg finner atter meg selv igjen i min villfarne drøm, innrammet av den mystiske skogen ... Blomstene! hvilke blomster så jeg vel ikke der! Blomster som blikket selv ga navn, og hvis dufter sjelen høstet fra melodien i deres benevnelser ... Og når man uttalte dem ett etter ett, var de symfonier av avstemte dufter ...