Bokelskere.no

Det fordrer et visst intellektuelt mot å erkjenne at man ikke er annet enn en menneskelig skurefille, en levede abort, en galning som ingen har funnet plass for på asylet; men når dette først er erkjent, kreves det enda større åndelig mot for å innordne seg sin skjebne fullt og helt, å akseptere den legemlige forbannelsen naturen påtvinger en uten opphør, uten resignasjon, uten å røre en finger. Å ønske at man ikke skal lide under det, er å ønske for mye, for det ligger ikke til mennesket å akseptere det onde og kalle det godt; og aksepterer man det som er ondt, er det umulig å la være å lide under det.
[...]
Å se oss selv klart, og se hvordan de andre ser oss! Å se denne sannheten i øynene! Og omsider Kristi skrik på Golgata, da han så sin sannhet ansikt til ansikt: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?