Når kronisk syke måles på hva vi får skvist ut av krefter i et kort tidsrom, uten hensyn til om vi faktisk har råd til det, går det skeis. I mange syke kropper er aktiviteten ofte ikke over før flere dager, kanskje uker og måneder, etterpå.

Hvis jeg må gi med selv full karantene i to dager før et møte på jobb, og får store smerter og kognitive problemer i tre dager etterpå, har jeg klart å gå på jobb?

Hvis jeg løper etter bussen i tretten sekunder og knapt kan gå dagen etter, slik at Erlend må komme hjem til meg i lunsjen sin og lage mat til meg, har jeg klart å løpe?

Hvis jeg går på middag hos noen venner og besvimer når jeg kommer hjem, har jeg klart å gå på middag?

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Sist sett

CaritaAvaTonje-Elisabeth StørkersenVanja SolemdalKirsten LundLailaEivind  VaksvikPer LundKaren RamsvikG LBenteRisRosOgKlagingMalinn HjortlandToneNorahJulie StensethPi_MesonTanteMamieBookiacSynnøve H HoelEli HagelundStig TRune U. FurbergReidun VærnesMonica CarlsenMarit MogstadReadninggirl30Jarmo LarsenTone SundlandHilde Merete GjessingEllen E. MartolSigrid NygaardSolveigTorill RevheimHeidiTine SundalTurid KjendliePiippokattaDaffy Englundmarithc