Bokelskere.no

Jeg liker å ha noen å snakke med. Og de trenger slett ikke å gå på to ben. Er det så merkelig? Overalt i verden snakker jo folk med utskårne trefigurer, gir dem gaver og ber dem hjelpe seg med stort og smått, i Jerusalem har jeg hørt at manneskene samler seg foran en stor mur og hvisker til stenene om alt de ønsker seg. Så hvorfor skulle jeg ikke kunne snakke med en levende hund?