Langsomt, langsomt gikk den gamles hysteriske skriking over i stille, sår gråt. Hun gråt så det skar i kroppen. Hun gråt alle mødres sorg over tapte barn til alle tider. Hun gråt over ondskapen i verden og over håpløsheten, den vonde vissheten om at det aldri, aldri skulle bli annerledes enn dette. Nye illgjerninger ville komme til å skje, her og andre steder. Hun gråt bittert over at hun selv levde, når alle de hun holdt av var døde.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Kristin HavstadBjørg L.Synnøve H HoelKirsten LundOleKari FredriksenMarit HåverstadPirelliDressmyshelfPiippokattaLilleviskognymfenIna Elisabeth Bøgh VigreTor Arne DahlStig TSigrid NygaardBeathe SolbergJulie StensethReadninggirl30RisRosOgKlagingmarithcEgil StangelandChristofferTine SundalTatiana WesserlingHarald KAvaTherese HolmKine Selbekk OttersenLene AndresenBerit REivind  VaksvikTone Maria JonassenEster SHanneLailaCecilie69Morten GranheimVariosasomniferum