Langsomt, langsomt gikk den gamles hysteriske skriking over i stille, sår gråt. Hun gråt så det skar i kroppen. Hun gråt alle mødres sorg over tapte barn til alle tider. Hun gråt over ondskapen i verden og over håpløsheten, den vonde vissheten om at det aldri, aldri skulle bli annerledes enn dette. Nye illgjerninger ville komme til å skje, her og andre steder. Hun gråt bittert over at hun selv levde, når alle de hun holdt av var døde.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundJørgen NHarald KOddvarGritaolinemay britt FagertveitPia Lise SelnesRolf IngemundsenTine SundalelmeNabodamaBjørg L.WencheLisbeth Marie UvaagSynnøve H HoelAnn EkerhovdThomas Røst StenerudEgil StangelandToveChristofferVibekeMarit HåverstadAnne Berit GrønbechKjersti SLailaKjerstiKaramasov11Karen PatriciaEster SAstrid Terese Bjorland SkjeggerudTor Arne DahlEllen E. MartolKarin  JensenMarit AamdalLeseberta_23Anne-Stine Ruud HusevågChristinaBjørg Marit TinholtGunillaEli Hagelund