Vår fascinasjon for C-6 var ikke et vitenskapelig legitimt eksperiment. Vi skrev ingen offisiell artikkel om ham, men denne lille planten som vokste i et pappkrus, endret tankegangen min mer enn noe jeg hadde lest i de velbrukte lærebøkene mine. Jeg måtte konkludere med at C-6 gjorde ting - ikke bare fordi han var programmert til å gjøre det, men også av grunner som bare han kjente. Han kunne bevege "armen" fra den ene siden av "kroppen" til den andre - han gjorde det bare 22 000 ganger saktere enn jeg beveget min. Hans og min klokke var aldri synkronisert, og den kjensgjerning hadde skapt en uoverstigelig kløft mellom oss. I mine øyne var det som om jeg opplevde alt, mens han bare sto der, helt passivt. Men kanskje jeg fra hans synsvinkel suste rundt i en vanvittig fart, som elektronet i et atom, og gjorde for mange tilfeldige bevegelser til at han kunne registrere at jeg var et levende vesen.