jeg går
til skolen
sier ha det
til mamma
som sier
ha det, vennen
og så vinker jeg
og så venter det
jeg tar av
det nære
og bløte
og ømme
og alt som
betyr noe
for meg
så jeg ikke
mister det
tar på meg
rustninga
finner fram
det tristeste
og dumme
og gråten
oppi halsen
alt som det bare
er fint om de tar
fra meg
eller knuser
og ødelegger
og saboterer
og legger i bakken