Men det merkeligste av alt var at det hørtes
som om en trompet et eller annet steds i
den rene, gjennomsiktige luften ga en
skingrende sørgetone fra seg. Og alle
de mangefargede reklamevimplene blafret
sakte der i høyden, på de hvite stenger
som raget opp over skyggemørkets over-
flate, beskint av soltiden. Det stupende
svarte kontorbygget sto som sommerlysets
kenotaf, med sotfargede vindusrekker
over betongsøyler, og utstillingers øderop.
Langt borte, i et annet liv, fantes havet
og noen løp stumt og gresshoppeskygget vekk
etter en blåsende badeball over sanden.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

RisRosOgKlagingTheaTorill RevheimEivind  VaksvikBjørg Marit TinholtLailaPiippokattaNina M. Haugan FinnsonLilleviStine SevilhaugAnniken RøilRoger MartinsenKirsten LundTine VictoriaAnn EkerhovdNinaNorahTove Obrestad Wøieningar hReadninggirl30Jørgen NBokToreTor-Arne JensenPirelliLise MuntheMarenLeseaaseRavnG LMarit HåverstadKjell F TislevollIngeborgMorten BolstadChristinaGrete AastorpThomas KihlmanAliceInsaneVibekemgeBerit R