Men det merkeligste av alt var at det hørtes
som om en trompet et eller annet steds i
den rene, gjennomsiktige luften ga en
skingrende sørgetone fra seg. Og alle
de mangefargede reklamevimplene blafret
sakte der i høyden, på de hvite stenger
som raget opp over skyggemørkets over-
flate, beskint av soltiden. Det stupende
svarte kontorbygget sto som sommerlysets
kenotaf, med sotfargede vindusrekker
over betongsøyler, og utstillingers øderop.
Langt borte, i et annet liv, fantes havet
og noen løp stumt og gresshoppeskygget vekk
etter en blåsende badeball over sanden.