Da Hjertenskjær og jeg dro til Amerika, visste vi at faren min hadde uhelbredelig kreft. Det ble derfor merkelige dager da Hjertenskjær gikk gravid med vår sønn(heretter kalt Lille Hjertegull). Jeg kom hjem fra sykehuset o, kvelden, der faren min ble mindre og mindre, og så strøk jeg Hjertenskjær over magen der jeg kunne kjenne livet vokse. Gleden og sorgen hadde flyttet inn vegg i vegg i disse månedene. Kanskje var det derfor jeg begynte å skrive historiene som er blitt denne boka. Kanskje var det for å forstå meg selv litt bedre. Kanskje var det en slags hjelp til å forsøke å mestre den nye tilværelsen som både far og farløs

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaMats L.Harald KHanne MidtsundAlice NordliToveHelge-Mikal HartvedtWenche VargasIreneleserWencheTor-Arne JensenKirsten LundCathrine PedersenTorill RevheimJørgen NEivind  VaksvikHanneRufsetufsaTanteMamieJoannJoakimKjersti SVibekeEllen E. MartolElisabeth SveeKjell F TislevollMads Leonard HolvikGro-Anita RoenMalinChristofferJulie StensethVannflaskegretemorRandiAStig TAnne Berit GrønbechTone SundlandBeathe SolbergSynnøve H HoelStine Sevilhaug