Da Hjertenskjær og jeg dro til Amerika, visste vi at faren min hadde uhelbredelig kreft. Det ble derfor merkelige dager da Hjertenskjær gikk gravid med vår sønn(heretter kalt Lille Hjertegull). Jeg kom hjem fra sykehuset o, kvelden, der faren min ble mindre og mindre, og så strøk jeg Hjertenskjær over magen der jeg kunne kjenne livet vokse. Gleden og sorgen hadde flyttet inn vegg i vegg i disse månedene. Kanskje var det derfor jeg begynte å skrive historiene som er blitt denne boka. Kanskje var det for å forstå meg selv litt bedre. Kanskje var det en slags hjelp til å forsøke å mestre den nye tilværelsen som både far og farløs

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

VannflaskeTine SundalmarvikkisAlice NordliLilleviMorten MüllerKirsten LundTove Obrestad WøienStig TNeraMonaBLAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHarald KEvaRisRosOgKlagingJane Foss HaugenAnne-Stine Ruud HusevågBård StøreBjørn SturødAlexandra Maria Gressum-KemppiKaramasov11Vigdis VoldKareteRonnyTanteMamieYvonne JohannesenNora FjelliDemeterAneEllen E. MartolIngeborg GPiippokattaEivind  VaksvikAvaMonica CarlsenElisabeth SveeBeathe SolbergMarit HåverstadTonesen81Hilde H Helseth