Så sa han lavt: "Vi misunner de døde... og likevel, når det kommer så langt, vil ingen dø. Hvorfor klamrer vi oss sånn til livet?"
"Fordi vi ennå ikke har oppgitt håpet."
"Vi har oppgitt det, Debora!"
"Nei, Ranek. Ellers ville vi ikke kjempe så fortvilet for vår nakne eksistens. Den som fremdeles kjemper, håper ennå."
