Jeg forsøker å skrive av meg de andres språk. Jeg forsøker å skrive av meg de andres blikk. For hvert lag jeg fjerner, blir jeg mer usikker på om det finnes noe der inne som lar seg beskrive. Hva ville det bety å beskrive det usette, det som bare eksisterer for seg selv? Filosofen Daniel Dennett skriver om det indre teater, en metafor for tenkning og selvforståelse. Om alt utspiller seg på en indre scene, hvem er da publikum?