Egentlig traff jeg henne ikke, jeg så henne, stående foran bardisken, og hun så meg. Vi veksla ikke blikk, men likevel stirra hun tvers igjennom meg, rett inn i øynene mine uten å stoppe i hornhinner, linser eller netthinner på veien igjennom, som var de tomme tunneler, og blikket hennes traff veggen bak hodet mitt med et smell og skar seg helt sikkert gjennom den også, det var ganske avansert. Hun hadde vel trening.